En yrende dag i August stod jeg der på den våte plattingen, klar for å binde sammen hjørnene til to yttervegger. Det drypte av vateret som stod pent parkert ved siden av meg, drillen var ladet med en skrue (kjekt å skru, for da er det lettere å justere senere hvis det skulle bli nødvendig).
Ytterveggene var begge reist, og det var nå bare snakk om å få bundet dem sammen og satt i lodd. Hjørnene ble skrudd sammen, og vateret ble lagt på første vegg. Bobla ble stilt inn i midten av de to målstrekene, så ble første avstivning satt fast. Så gjentas prosessen på neste vegg, helt perfekt i lodd!
Læremesteren dukker så opp … jeg, stolt som en hane, viser frem boblen i vateret og avventer ros for min flotte innsats. Læremesteren sier ingenting …. isteden blir en punktlaser funnet frem. Denne setter han mot svillen, måler avstand fra punktet inn til bunnvillen, deretter avstand fra punktet i toppen inn til toppsvillen. «Bare 1 cm ute av lodd» sier han, med et tonefall som gjør at jeg tydelig kan smake sarkasmen.
Så kom læremesterens visdomsord: «Dobbelt sjekk alltid viktige ting, og vær nøyaktig hele veien…. For det blir tidsnok gærent, unge padawan.»
Jeg la dette til hjertet og lagde meg en liten regel:
Alltid dobbeltsjekk de tingene som kan få større uheldige konsekvenser senere i prosjektet. Disse tingene koster som regel lite å fikse tidlig i prosessen (målt i tid/energi/materialer).
